Cavalier hos: Stall Eide

Hun er utdannet berider, driver eget ridesenter i Bærum og underviser over hundre elever i uken. Likevel kan hun fortsatt bli nervøs på stevner og bruker overtro som taktikk for å roe nervene. Cavalier har møtt Anniken Eide på hjemmebane.


Av: Redaksjonen
Publisert: 30. mars 2019

 

Stall Eide ligger idyllisk plassert innerst i Lommedalen. Vi ankommer akkurat tidsnok til å se solnedgangen kaste et rosa skjær over skogen rundt ridesenteret. Anniken holder fremdeles på med undervisning av rideskoleelever. Engasjert hjelper hun elever som rir runde volter og sjenkelvikninger nedover diagonalen. Hun oppdager at vi har kommet og roper ut:

– Hei dere! Jeg har en time igjen med undervisning i rideskolen, etter det har jeg en hest til trening før et par timer med privat undervisning. Dere får bare henge med!

Anniken er en opptatt dame. Sammen med familien overtok de Stall Eide i desember 2014 som på daværende tidspunkt het stall Solli. I januar 2015 startet de opp en liten rideskole. Nå har de 10 rideskoleponnier og ca. 100 elever i uken. I tillegg til rideskolen har de 30-35 private oppstallører, hvor de fleste av dem får sprang- eller dressurundervisning hos Anniken.

– Jeg tar også hester inn til innridning og tilridning. Fra august håper jeg å få ansatt en beriderelev slik at jeg kan øke antallet med hester i ridning. Målet er å etter hvert kunne drive litt mer med salg av hest, forteller hun i pausen mellom de to rideskoletimene. 

 
anniken1.jpg

Et hesteliv

Anniken vokste opp i en ekte hestefamilie. Moren drev både Kongsgården og Oslo Ridehus. Det var på sistnevnte stall at Anniken skjønte at det var hest hun ville drive med i livet. Annikens lune smil blir ekstra stort når hun mimrer tilbake til sin første hest.

– Aurora var min første shetlandsponni, hun fikk jeg da jeg var seks. Jeg var ganske redd da jeg var liten og hadde det veldig komfortabelt på de små ponniene i ganske mange år. Aurora hadde vi med på hytta hver sommer og hun bodde en kortere periode hjemme i garasjen på Stabekk. 

 

Hun er utdannet berider i Danmark – og var blant de beste i sitt kull. Nå konkurrerer og trener Anniken andre ryttere i både sprang og dressur. På spørsmål om hvilken gren som ligger hennes hjerte nærmest, trekker hun bestemt på skuldrene.  

– Det er et helt umulig spørsmål for meg. Jeg kommer nok aldri til å velge. Jeg kan ikke leve uten hverken det ene eller andre. Heldigvis går det fint å kombinere de to grenene.

Anniken jobber fra morgen til kveld. Hun hjelper til med morgenstellet i stallen, slipper ut hester i paddock og harver banene før hun selv rir resten av formiddagen. Ettermiddagene og kveldene går til undervisning av andre. For henne er det motiverende å følge rytterne i sin utdannelse. Det spiller ingen rolle om det er i rideskole eller på privathest. 

– Jeg blir motivert av å se andre lykkes og utvikle seg som ryttere. Det er også mye læring i å undervise og observere andre ekvipasjer. Og så skal jeg ikke legge skjul på at jeg synes det er veldig gøy å få testet meg selv på konkurransebanen. 

anniken5.jpg
 

Hun slenger seg på en skimmel som er salt opp og ferdig skrittet i hallen. Rideskolen er over og treningen av de private hestene begynner. Vi blir fascinert over hvor rolig Anniken fremstår. Med så mange baller i luften er det fort gjort å gå på høygir, men vi finner hverken flakkende blikk eller noen stresset fremtoning.

Stevnerutiner

– Jeg kan bli nervøs på stevner dersom det er en stund siden jeg har startet og hvis det er lagkonkurranser og mesterskap. Eller hvis jeg skal starte en hest som er litt bajas og det er en risiko for at jeg ikke kommer gjennom oppvarmingen uten en tur i sanden. 

På spørsmål om hva hun gjør for å roe stevnenervene begynner hun å le. 

– Jeg visualiserer alltid programmet på forhånd ned til minste detalj. Ellers har jeg mine faste ritualer og litt overtro for å roe nervene. Jeg har lykkepisken min med ut på sprangbanen, jeg hopper alltid krysset eller et lavt hinder tre ganger før jeg hopper noe mer. Flettene må være i oddetall, og helst ganske mange. Jeg faller av hvis det er flis i halen og støvlene mine skal jeg alltid pusse selv.

anniken2ee.jpg

Det høres kanskje mye ut for en utenforstående, men de som konkurrerer mye vet at det er viktig med rutiner for å holde nervøsiteten nede i forkant av stevner. Hun beskriver seg selv som ambisiøs og det er ikke mangel på både kortsiktige og langsiktige målsetninger. For 2019 er det gode resultater på sprangbanen og innenfor dressurrailen som gjelder. Men det aller viktigste er først og fremst og utvikle Stall Eide som ridesenter. 

– Jeg vil gjerne utvikle senteret mer mot kjøp og salg av hester. Og jobbe oss opp til å tilby enda bedre hester. Ja, også håper jeg å kunne avle flere egne hester etter hvert!