Historien om salen

Hodelag har blitt utformet etter samme design i minst fire tusen år, men når tok ryttere først i bruk sal? Et svar på spørsmålet har forskere funnet begravd i permafrosten på Sibirs øde og iskalde sletter hvor et folk kalt "skyterne" og deres hester holdt til.



Tekst: Ane Bjølgerud Hansen Foto: Hermès

 
 

Verdens eldste saler

De første 3000 år etter at folk temmet hester, red de uten sal. Folk red barbak. Alle som har sittet på en hest skjønner da at fortidens ryttere var i besittelse av en ekstremt god balanse, styrke og ridefølelse. For eksempel måtte antikke ryttere være i stand til å styre hestene uten å bruke hendene – da de bar både spyd og skjold i kamp.  

Skyterne var et nomadefolk som levde spredt over store deler av Eurasia. De økte sin velstand gjennom å trene og selge hester til andre folkegrupper og kunne lage praktfullt hesteutstyr. Skytiske høvdinger og prester ble mumifisert og gravlagt med hester, hesteutstyr og mannens elskerinner. Takket være permafrosten i området har kunst- og bruksgjenstander fra deres gravkammer blitt bevart for ettertiden. Organisk materiale som tre, lær og tøy frøs til is og ble bevart gjennom århundrene i Sibir – og det vakte stor oppsikt da det for noen år siden ble oppdaget et gravkammer med det som viste seg å være verdens eldste saler. Fortidens salrom.

Verdens eldste saler bestod av to parallelle lærputer og hadde salgjord, brystrem, halerem og rikt dekorerte saltepper. Et vakkert syn selv etter mange hundre år begravd i Sibir-frosten. 
— Ane Bjølgerud Hansen
 
hermescollage.jpg
 
 

Revolusjonerende oppfinnelser

Det skytiske salteppet ble laget i lær og filt, av hestehår og gull. Det ble dekorert med avbildninger av muflon og tiger, samt fabeldyret griffin. Under det første store dynastiet i Kina, omkring år 200 f.Kr., ble det også utformet en sal. Den hadde en treramme som løftet rytteren av hestens følsomme manke – en teknologisk nyvinning som alle senere saler kom til å følge. Med trerammen ble rytterens vekt fordelt over et større område og lettet belastningen for hesten. Dessuten gjorde trerammen det mulig å utvikle stigbøyler.

Stigbøylen i metall ble utviklet i India eller Kina omkring år 300. Stigbøylen la grunnlaget for fremveksten av et pansret kavaleri; riddere i rustning – middelalderens panservogner. Noen hundre år etter kineserne først tok metallstigbøylen i bruk, ble den utbredt i Europa.

 
 
Ved siden av kruttet, regnes stigbøylen som en av krigføringens viktigste oppfinnelser. Den revolusjonerte kavaleriet ved å gi rytterne stabilitet i kamp.
— Ane Bjølgerud Hansen
 
 

Salen har faktisk ikke ikke forandret seg mye etter dette, men utviklet seg med små endringer på forskjellige steder og til forskjellige tider, hele tiden for å passe til sine bruksområdet. Dagens spanske og portugisiske saler, samt westernsalen, er svært like middelalderens krigssaler, men har med tiden blitt tilpasset arbeid med kveg og okser. Hornet på westernsalen er et eksempel. Den engelske salen ble langt senere tilpasset jakt til hest og sprang over høye hekker som ble satt opp i forbindelse med endringer i eiendomsforhold og jordbruk i England på 1600-tallet. 

Gjennom historien har hester og salutstyr vært verdifulle – og forbeholdt samfunnets elite. En håndlaget Hermès-sal koster i dag rundt 60 000 kroner og har flere måneders leveringstid. Selv om Hermès blant mange er mer kjent for å lage vesker og bagger, var det opprinnelig salutstyr de begynte å produsere. De berømte silkeskjerfene fra Hermès ble også opprinnelig laget til jockeyer på galoppbanen. I dag finnes det heldigvis saler og utstyr til alle hester, grener og lommebøker.
 

 

Ane Bjølgerud Hansen er historiker, forfatter og hobbyrytter. På Cavalier vil hun gi innsikt i hestens og ridningens historie.