– Det er en helt annen verden, man får litt sjokk

Oda Charlotte Lyngvær fikk mye mer enn en prestisjejobb da hun for fire og et halvt år siden takket ja til et liv som profesjonell sprangrytter hos Stal Hendrix i Nederland.


Av: Redaksjonen
Film: Kristian Dale
Publisert: 9. juni 2019

 
stjnerkj.png
 
 

– Noe av det eneste som virkelig gjør meg glad er å ri. Å oppnå nye mål med de hestene jeg rir på. Det trenger ikke være en superstjerne, men bare å komme ett steg videre i utdannelsen av hvilken som helst hest, det gir meg utrolig mye.

Oda Charlotte Lyngvær (28) har jobbet som profesjonell sprangrytter hos Stal Hendrix i Nederland i fire og et halvt år, men kommer fra Skedsmokorset og en familie som på ingen måte var interessert i hest. Hun vet ikke hvor hesteinteressen kommer fra, men er “en typisk, hardcore hestejente. Jeg kunne galoppere før jeg kunne løpe som vanlige barn”. Som 12-åring kjøpte hun sin første ponni fra rideskolen, brukte lekeplasser som feltrittshinder og tok den hele veien til NM-sølv i feltritt. For pengene ponnien hadde steget i verdi kjøpte hun ponnien hun tok til NM, Nordisk, EM i feltritt. Dit kom hun fordi det var ledig plass i lastebilen til venninnen Caroline Bergstrøm. Hun tok de mulighetene hun fikk.


Veien til Nederland

Den vanskeligste tiden kom da ponnikarrieren var over. Hun fylte hvert eneste minutt av dagene med diverse jobber på nattklubb, H&M, hva som helst, for å få det til å gå rundt. Hesten hun hadde satset på ble skadet og avlivet. Å tjene penger på hest i Norge var ikke lett, men det var verdt det, så lenge hun fikk ri – og det fikk hun gjøre mer av da hun som 20-åring flyttet til Halmstad i Sverige.

– Det har alltid gitt meg mye å hjelpe andre, å trene andre. Jeg trente alle typer hester og reiste rundt som støtte for elevene mine så foreldrene deres ikke trengte være med. Jeg ville gjerne være den personen for elevene mine.

Odas svenske trener, Emma Rosenqvist, hadde vært i kontakt med nederlandske Emile Hendrix angående auksjonen familien arrangerer hvert år. Rosenqvist spurte om de ikke tilfeldigvis trengte en rytter – og sendte Oda ned for å prøveri. Tre dager senere fikk Lyngvær jobbtilbudet som ble til noe mye større enn bare en jobb.

 
 
Sånn har jeg vært hele livet. Når det kommer en mulighet, en sjanse, så må jeg bare ta den og se hvordan det blir.
— Oda Charlotte Lyngvær
 
 

Stal Hendrix 101

  • Globalt anerkjent sprangstall som driver med avl, tilridning og salg av spranghester, trening og utdanning av sprangryttere.

  • Drives av brødrene Paul og Emile Hendrix – og deres sønner
    Michel (1987) og Timothy (Tim) (1985).

  • Emile Hendrix var topprytter på 80- og 90-tallet. Red OL i Atlanta i 1996.
    Driver Stal Hendrix i Baarlo sammen med sønnen Tim.

  • Timothy Hendrix har erfaring opp til verdenscup- og nasjonscup-nivå,
    men trapper ned rytterkarrieren for å ta over driften
    av Stal Hendrix etter Emile.

  • Paul Hendrix fokuserer på trading og avl og holder til i Kessel, der de
    også har en hingstestasjon. Hvert år får Stal Hendrix rundt
    25 føll med stort sprangpotensiale.

  • Michel Hendrix, Pauls sønn, har jobbet som rytter for Ludger Beerbaum
    og ble i 2017 kåret til årets rytter i hjemmeregionen Limburg.

  • Stal Hendrix arrangerer hvert år fem eventer, blant annet en
    stor auksjon for nederlandske hester og et
    velrenommert nasjonalt sprangstevne.

 
 
logghhooo.jpg
 
 
strrrekk.png
 
 

– Nederland er en helt annen verden

Oda fikk ikke bare en prestisjejobb hos Hendrix i Nederland, men en hel familie. Etter tre dager på prøve ville Emile tilby henne jobben, men han måtte diskutere med sønnen Tim, som var borte på stevne. Da Oda og Tim først møttes var de allerede venner på Facebook, for Tim var helt sikker i sin sak. Oda konsentrerte seg mest om å holde seg profesjonell, men da hun først flyttet hele livet sitt til Nederland, bestemte hun seg for at det måtte bli virkelig seriøst – eller ingenting. Fire og et halvt år senere jobber de side om side som småbarnsforeldre og profesjonelle sprangryttere som rir ti hester før klokken nærmer seg tid for å hente i barnehagen. Lage middag. Leggetid. Hver helg ute på stevne.

– Når det kommer til ridningen har vi veldig forskjellige meninger. Jeg tror på mitt system og han har sitt, men vi aksepterer hverandre. Han har trappet litt ned siden han skal ta over familiebedriften, men han har nok litt vanskelig for å slippe ridningen helt. Nå vil jeg gjøre alle tingene Tim allerede har gjort. For meg betyr det veldig mye, men for han kan det være vanskelig å forstå at jeg er villig til å gå gjennom ild og vann for å oppnå noe han ble født til å gjøre.

 

Skandinavia vs. Nederland

Både Oda og Tim trener for Hendrix senior. Svigers. Sprangeksperten stoler veldig på Odas system og lar henne styre showet. Mens vi prater om livet hennes i Nederland, stikker Tim hodet ut fra stallen. Han har satt den grå hoppa hun prøvered på sprangbanen for en halvtime siden i stallen. De hadde en ledig boks, så den kan jo bare stå der. Nok et talent som skal trenes opp og sendes ut i verden. Med Hendrix-stempel. Det er sånn livet hennes har blitt. “Ri den! Her er en ny hest! Ta den med på stevne i morgen!”.


– Man kan ha ridd på et nivå i Skandinavia og syntes man er ganske god der, og så kommer man til Nederland og tror man er noe fordi man har hoppet en 1.40-klasse… Her har søstra og bestemor og naboen med ponnien som står på beite der borte også hoppet 1.45-klasser. Helt plutselig må man vise seg frem fra en ny side. Du rir ikke med venninnen din lenger, det er profesjonelle ryttere overalt. Det er en helt annen verden, så man får litt sjokk. Mange får litt sjokk når de kommer ned.

 
 
stjnerkj.png
logghhooo.jpg
 
Jeg skal vise dem hva jeg kan og jeg gir aldri opp. Det verste er når noen sier at han mannlige rytteren kan fikse problemet siden han er sterkere enn meg…. Det svir. Jeg vil ikke at de skal si at jeg ikke er sterk nok. Jeg er liten, men jeg gjør alt jeg kan for at jeg skal prestere best mulig. Både mentalt og fysisk.
— Oda Charlotte Lyngvær
 
strrrekk.png
 
 

Hun mener de fleste kunne blitt langt bedre ryttere ved å bruke mer penger på en flink mentaltrener enn på en sprangtrener. I stedet for å hoppe uendelig med gymnastikkserier, burde du for eksempel lære deg hvor på banen du skal huske å puste. Hvor ofte hører man sprangtrenere si noe om det? Det siste ett og et halvt året har Lyngvær ridd 1600 runder på stevner og treningsstevner. Det mener hun er veien å gå for å bli en god sprangrytter. Rutine.

– Forskjellen på hestesporten i Skandinavia og i Nederland? Da jeg var i Norge og “ikke var noen”, følte jeg meg veldig utenfor. Den følelsen har jeg aldri hatt her i Nederland, men det kan være fordi jeg kommer fra Stal Hendrix. Det er et sted alle kjenner til. I både Norge og Sverige peker man mye på hverandre for alt man gjør feil i stedet for å hjelpe hverandre. Der føler jeg man sjekker resultatlistene og håper det har gått dårlig for alle andre. Jeg skulle ønske at folk hjalp hverandre mer, trente sammen, bygget samhold, for det gjør vi her. Alle hjelper hverandre – det er et veldig hyggelig miljø.

 
 

– Jeg vil veldig gjerne representere Norge

 
 

Det er følelsen av å hoppe feilfritt, før i terrenget, nå på sprangbanen, som har gitt henne motivasjon helt siden hun brukte sandkasser og benker som hinder, haiket seg til EM i feltritt på ponni – uten foreldre. Hos Stal Hendrix i Baarlo, en halvtime fra Düsseldorf i den ene retningen, en og en halv fra Brussel i den andre, har hun alt hun kan ønske seg. Nesten.

– Det er det som er vanskeligst for meg nå – at jeg har mulighetene og gjerne vil representere Norge, men da må jeg ha en hest jeg kan beholde, og her er jo alt til salgs. De hestene som kan gjøre det jeg vil gjøre, de vil alle ha. Jeg er litt i en crossroad der jeg enten må få inn en sponsor eller noen som vil beholde en hest for meg, eller så må jeg finne en hest som av en eller annen grunn er vanskelig å selge, men det er ikke så ofte de dukker opp. En hest som er scopey nok, fit nok, fin nok å ri, gammel nok óg har en eller annen feil som gjør at den ikke kan selges… Det skal være store tilfeldigheter. Der er jeg så ivrig at jeg tenker at kanskje den hesten kommer om 10 år, men da må jeg i 10 år vente på den muligheten – og det har jeg vanskelig for å akseptere. Det bare klør i fingrene etter å gjøre det jeg vil.

 
 
stjnerkj.png
logghhooo.jpg
 
Det var en som sa til meg en gang: “man må bare ri alle hestene, sånn at den dagen man finner DEN hesten, så har man trent så mye at man er klar for å ri på den”. Så jeg prøver å bare tenke på det. Ri, la dagene gå, trene og tenke at den dagen den hesten kommer, så er jeg klar for det.
— Oda Charlotte Lyngvær
 
strrrekk.png
 
logghhooo.jpg
 

Vil du se mer av Oda og Stal Hendrix?
Følg Cavalier på Instagram!

(English version coming soon)